Betydningen av ordet “Ank”

Ordet ank på norsk refererer til den delen av foten mellom leggen og foten, også kjent som hælen. Ank består av talusbenet, hælbenet og deler av legg- og fotbenene, og danner et viktig ledd for støtte og bevegelse i foten.

Eksempler på bruk

Anken min verker etter treningen i går.
Jeg måtte gå til legen på grunn av en betent anke.
Det er viktig å styrke ankene for å unngå skader.
Han hadde på seg et vakkert ankeskjørt.
Ankene hennes var svært ømme etter løpeturen.
Han knyttet skolissene stramt rundt ankelen.
Anken på bygningen var imponerende høy.
Ankepunktet hennes var at det ikke var nok informasjon.
Det var et svakt ankepunkt i argumentasjonen hennes.
Hun ble irritert over ankene som stadig knirket.
Ankene på genseren hadde fine detaljer i broderi.
Jeg falt og vred ankelen min under fjellturen.
Det var enkelt å miste balansen på de glatte ankene.
Ankeret lå trygt festet til bryggen.
Ankelremmen på sandalene løsnet under dansen.
Det viste seg å være en sår anke i avtalen deres.
Ankene hennes bar preg av å ha danset hele natten.
Ankelen hans var hovent etter å ha tråkket over.
Hun bandt en vakker silkesløyfe rundt ankelen sin.
Anken til motstanderen var lite holdbar i diskusjonen.

Synonymer

Stålknute: En knute som brukes til å feste tau
Fotlenke: Et bånd eller lenke som festes rundt ankelen
Fotfeste: Et punkt som gir stabilitet eller støtte, spesielt for foten
Legg: Delen av beinet mellom kneet og ankelen

Antonymer

Heve: Gjøre noe høyere eller løfte noe opp
Svekke: Gjøre noe mindre eller mindre effektivt
Løfte: Heve noe fra underlaget
Falle: Å bevege seg nedover fra en høyde

Etymologi

Ordet ank på norsk har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet ǫkk eller ǫnk, som betyr hofte. Anatomisk sett refererer ank til den nederste delen av benet, over hælen. Ordet har blitt brukt i norsk språk i lang tid for å beskrive denne delen av kroppen.

regulering • sart • legitimasjon • natt • agitator • risiko • enteralgi • uterus •