Betydningen av ordet “Beach”

En strand er et geografisk område langs kysten hvor sand, stein eller grus møter vannet fra havet eller innsjøen. Stranden er et populært sted for bading, soling og rekreasjon.

Eksempler på bruk

• På stranda kan man sole seg og bade
• Jeg elsker å gå langs stranden ved solnedgang
• Barna bygger sandslott på den hvite sandstranden
• Solen skinner og vannet er krystallklart på den vakre stranden
• Stranden er full av glade ferierende
• Jeg tar med meg en god bok og slapper av på stranden
• Det er deilig å kjenne sanden mellom tærne på stranda
• Stranden er et perfekt sted for familieutflukter
• På den tropiske stranden kan man snorkle og se fargerik fisk
• Surfere samles på den populære stranden for å prøve bølgene
• Lydene av bølgeskvulp skaper en avslappende stemning på stranden
• Strandpromenaden er perfekt for en kveldstur langs vannkanten
• Solen varmer kroppen mens man ligger og slapper av på stranden
• Stranden er et flott sted for piknik med venner og familie
• Den øde stranden er et fredelig fristed langt fra byens kjas og mas
• Stranden er omgitt av vakre palmer som gir skygge på varme dager
• Jeg liker å samle skjell som vaskes i land på den vakre stranden
• Surfekonkurranser arrangeres på den brede sandstranden hvert år
• Kvelder på stranden med bål og stjernehimmel er magiske øyeblikk
• Jeg drar til stranden for å få frisk luft og ny energi

Synonymer

• Strand: Et område med sand eller småstein ved sjøen eller innsjøen.
• Kyst: Område der land møter hav eller sjø.
• Strender: Flertallsform av strand, brukt for å beskrive flere biter av strandområder.
• Havsrand: Område der sjøen kantes av land.
• Sjøkant: Området rett ved vannkanten, enten ved sjø eller innsjø.

Antonymer

• Fjell: Område med store, høye og ofte steinete områder.
• Skog: Område med tett vegetasjon av trær og busker.
• Fjord: Lang, smal og dyp innskjæring i landskapet, vanligvis med bratte skråninger.
• Innsjø: Større vannområde omgitt av land.
• Åker: Dyrket mark der avlinger som korn eller grønnsaker dyrkes.

Etymologi

Ordet strand på norsk kommer fra det gammelnorske ordet strǫnd, som betyr kant, brim eller bredd. Ordet har sin opprinnelse i urgermanske språk og har blitt brukt i mange århundrer for å beskrive det landlige området langs vannkanten der sand, steiner eller grus møter vannet.

skildre • gemytt • urban • gemytt • skybrudd • gutt • verdensmesterskap • bold • skybrudd • byrde •