Betydningen av ordet “Bunt”

Ordet bunt på norsk refererer til en samling eller en gruppe av gjenstander som er bundet eller samlet sammen. En bunt kan for eksempel være en gruppe blomster, stokker, papirer eller andre ting som er satt sammen og holdt sammen på en eller annen måte. Ordet kan også brukes mer generelt for å beskrive en gruppe av ting som er satt sammen på en tilfeldig eller uformell måte.

Eksempler på bruk

En bunt med friske blomster
Samle en bunt med grener
Kjøpte en bunt med gulrøtter på markedet
En fargerik bunt med ballonger
Slåss om den siste regnbuebunten
En bunt med nyplukkede bær
Fikk en bunt med roser til bursdagen
En bunt med krydderurter til matlagingen
Pyntet hjemmet med en bunt med eucalyptusgrener
Gårdens høstbunt med ulike grønnsaker
En frisk bunt med persille
Kjøpte en bunt med levende krabber på fiskemarkedet
En bunt med ferske urter fra hagen
Barna lekte med en bunt med fargede ballonger
En duftende bunt med lavendel
Lagde en dekorativ bunt med tørkede blomster
En frodig bunt med ville blomster
En bunt med peoner til venninnen min
En bunt med nybakt brød fra bakeriet
Turteppe med en bunt med fargerike bånd

Synonymer

Bunt: En samling av flere ting som er bundet sammen
Pakke: En gruppe av varer som er pakket sammen
Klynge: Flere ting som er samlet sammen på en uformell måte

Antonymer

Enkel: Ikke sammensatt eller samlet; noe som er separat eller alene.
Enkelt: Noe som ikke er en del av en større mengde, altså ikke gruppe eller bunt.
Enstykke: Ett enkelt, udelelig stykke.
Stykkevis: Noe som er delt eller oppdelt i separate deler eller stykker.

Etymologi

Ordet bunt på norsk har opprinnelse fra gammelnorsk bundinn, som kommer fra verbet buŋa, som betyr å binde sammen. Bunt brukes vanligvis for å beskrive en samling eller en pakke av flere gjenstander som er bundet sammen.

maursluker • sylfide • gravemaskin • forlegen • rumpe • frafall •