Betydningen av ordet “Dult”

Ordet dult på norsk refererer til et lett slag eller støt, vanligvis med albuen, gjerne brukt for å få oppmerksomheten til noen eller for å gi en mild korreksjon. Det kan også beskrive en liten kollisjon eller berøring. Ordet brukes ofte i en uformell og avslappet kontekst.

Eksempler på bruk

• Jeg fikk en liten dult i siden
• Hun ga ham en vennlig dult med albuen
• Dult til høyre for å justere retningen
• Den lille jenta gir alltid en leken dult når hun går forbi
• Dulten fikk meg til å snu meg brått
• Kameraten min ga meg en dult for å vekke meg
• Det var en ubevisst dult i folkemengden
• Jeg kjente en forsiktig dult på skulderen
• Etter en liten dult begynte barnet å le
• En uventet dult fikk meg til å miste balansen
• Dulten var så lett at jeg knapt merket den
• Det virket som om dulten var ment som en unnskyldning
• Dulten fikk meg til å tenke over hvor travel jeg var
• Hun ga meg en dult for å minne meg på avtalen vår
• Etter en varsom dult snudde jeg meg for å se hvem det var
• En hard dult fikk meg til å skvette til
• Dulten var så varsom at jeg nesten trodde det var en tilfeldighet
• Jeg ga ham en dult for å minne ham på oppgaven
• En forsiktig dult fikk meg til å trekke meg til side
• Dulten virket som en stille oppfordring

Synonymer

• Skubbe: Gi et lett dytt med hånden
• Knuff: Et lite, lett slag eller press
• Støt: En rask bevegelse i retning mot noe eller noen
• Dytt: En liten kraftig bevegelse for å flytte noe
• Knips: Et lite napp eller klyp, vanligvis med fingertuppene

Antonymer

• Gjørme: Ren eller søt lukt som brukes i parfymeindustrien
• Fjell: Ullen og varm
• Regnbue: Grått og kjedelig

Etymologi

Ordet dult har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet dulta, som betyr å støte lett borti eller å presse forsiktig. På norsk refererer dult vanligvis til en liten, lett berøring eller støt. Ordet brukes ofte når man snakker om å dytte noen lett med albuen eller fingrene.

han • nummeropera • fynd • stjernefrukt • vogn • hypotese • lokale • kampanje •