Oppbygningen av hulmuren forklart – slik fungerer de to skallene og hulrommet imellom

Oppbygningen av hulmuren forklart – slik fungerer de to skallene og hulrommet imellom

Når man ser på et tradisjonelt norsk murhus, tenker de færreste over at ytterveggen faktisk består av to lag – en ytre og en indre mur – med et hulrom mellom. Denne konstruksjonen kalles en hulmur, og den har vært vanlig i norsk byggetradisjon siden midten av 1900-tallet, særlig i teglhus og murhus i byene. Men hvorfor bygger man på denne måten, og hvordan fungerer de to skallene og hulrommet sammen? Her får du en grundig forklaring på hulmurens oppbygning og dens betydning for både varmeisolering og fuktsikring.
Hva er en hulmur?
En hulmur består av to parallelle vegger med et mellomrom – vanligvis 5 til 10 centimeter – mellom seg. Den ytre muren kalles formuren og er den delen man ser utenfra. Den indre muren kalles bakmuren og er den bærende delen av konstruksjonen. Mellom de to ligger hulrommet, som enten kan være tomt eller fylt med isolasjonsmateriale.
Formuren beskytter mot regn, vind og frost, mens bakmuren sørger for stabilitet og bærer vekten fra etasjer og tak. Hulrommet fungerer som en barriere som hindrer fukt i å trenge inn i boligen – og i moderne bygg også som et isolerende lag.
Formuren – husets ytre beskyttelse
Formuren er som regel murt i teglstein eller lettklinkerblokker og har først og fremst en beskyttende funksjon. Den skal tåle det norske klimaet med store temperatursvingninger, regn, snø og frost. Samtidig har den en estetisk rolle, siden det er denne muren man ser fra utsiden.
For at formuren skal stå stabilt, er den forbundet med bakmuren ved hjelp av murbindere – små metallstykker som holder de to skallene sammen. Murbinderne plasseres med jevne mellomrom og sørger for at formuren ikke beveger seg uavhengig av bakmuren, selv om de to lagene utvider og trekker seg sammen forskjellig ved temperaturendringer.
Bakmuren – den bærende delen
Bakmuren er den innvendige delen av hulmuren og har den viktigste konstruktive funksjonen. Den bærer vekten fra etasjer og tak og overfører belastningen ned til grunnmuren. Bakmuren kan være murt i tegl, lettbetong eller støpt i betong, avhengig av bygningens alder og type.
Innvendig er bakmuren som regel pusset eller kledd med gipsplater, slik at den fremstår som en vanlig innvendig vegg. Det er også her man ofte legger elektriske installasjoner og rør, som skjules bak overflaten.
Hulrommet – fra luftlag til isolasjon
I eldre hulmurer var hulrommet ofte tomt. Luftlaget fungerte som en isolerende og fuktbremsende barriere. Regnvann som trengte gjennom formuren, kunne renne ned på innsiden av den ytre muren og fordampe eller ledes ut gjennom små åpninger nederst – de såkalte dreneringshullene.
I dag fylles hulrommet som oftest med isolasjon, for eksempel mineralull eller granulat. Dette gir langt bedre varmeisolering og reduserer varmetapet betydelig. Samtidig bevares hulmurens evne til å håndtere fukt, fordi moderne isolasjonsmaterialer er diffusjonsåpne – de slipper gjennom vanndamp slik at fukt kan fordampe ut.
Murbindere og fuktsperre – små detaljer med stor betydning
Forbindelsen mellom formur og bakmur skjer via murbindere, som må være rustfrie for å unngå korrosjon. Dersom de ruster, kan de miste styrke og i verste fall føre til sprekker eller løse steiner i formuren.
I bunnen av hulmuren legges en fuktsperre, som leder eventuelt inntrengende vann ut gjennom dreneringshullene. Dette er en viktig detalj som hindrer at fukt trekker inn i bakmuren og videre inn i boligen.
Etterisolering av hulmur
Mange norske hus fra 1950- og 1960-tallet har hulmurer uten isolasjon. Her kan man med fordel få utført en hulmursisolering, der isolasjonsmateriale blåses inn i hulrommet gjennom små hull i formuren. Dette er en relativt enkel og rimelig måte å forbedre husets energistandard på.
Det er imidlertid viktig at arbeidet utføres korrekt. Dersom det finnes fuktproblemer eller tette dreneringshull, kan isoleringen i verste fall forverre situasjonen. Derfor bør man alltid få en fagperson til å vurdere murens tilstand før man isolerer.
En konstruksjon som kombinerer styrke og komfort
Hulmuren er et godt eksempel på hvordan byggeteknikk og klima henger sammen. Den kombinerer styrke, holdbarhet og isolasjon på en måte som passer til norske værforhold. De to skallene og hulrommet imellom samarbeider for å holde huset tørt, varmt og stabilt – år etter år.
For huseiere betyr det at en velholdt hulmur ikke bare er en del av husets utseende, men også en viktig del av dets helse, komfort og energieffektivitet.













